2 Korinter 11

1Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.● 2For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;● 3men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.● 4For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!● 5For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;● 6men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.● 7Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?● 8Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;● 9for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.● 10Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!● 11Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!● 12men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.● 13For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.● 14Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;● 15derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.● 16Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!● 17Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.● 18Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.● 19For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;● 20I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!● 21Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.● 22Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.● 23Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.● 24Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;● 25tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.● 26Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,● 27i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.● 28Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.● 29Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?● 30Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.● 31Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!● 32I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,● 33og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.●