Jakob 1

1Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.● 2Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,● 3da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;● 4men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.● 5Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.● 6Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.● 7For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,● 8slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.● 9Men den ringe bror rose sig av sin høihet,● 10og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;● 11solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.● 12Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.● 13Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.● 14Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;● 15derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.● 16Far ikke vill, mine elskede brødre!● 17All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.● 18Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.● 19I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;● 20for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.● 21Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!● 22Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.● 23For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:● 24han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.● 25Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.● 26Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.● 27En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.●