Job 15

1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:● 2Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?● 3Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?● 4Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;● 5for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.● 6Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.● 7Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?● 8Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?● 9Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?● 10Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.● 11Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?● 12Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -● 13siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.● 14Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?● 15Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,● 16langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.● 17Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,● 18det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,● 19til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.● 20En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.● 21Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.● 22Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.● 23Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .● 24Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,● 25fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,● 26stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,● 27fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend● 28og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.● 29Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.● 30Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.● 31Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.● 32Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.● 33Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;● 34for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.● 35De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.●