Job 41

1Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?● 2Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?● 3Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?● 4Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?● 5Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?● 6Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?● 7Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?● 8Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!● 9Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.● 10Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?● 11Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.● 12Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.● 13Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?● 14Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.● 15Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.● 16De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.● 17Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.● 18Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.● 19Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.● 20Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.● 21Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.● 22På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.● 23Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.● 24Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.● 25Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.● 26Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.● 27Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.● 28Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.● 29Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.● 30På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.● 31Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.● 32Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.● 33Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.● 34Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.●