Job 6

1Da tok Job til orde og sa:● 2Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!● 3For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.● 4For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.● 5Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?● 6Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?● 7Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.● 8Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!● 9Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!● 10Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.● 11Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?● 12Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?● 13Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?● 14Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.● 15Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,● 16som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;● 17men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.● 18Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.● 19Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;● 20de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.● 21Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.● 22Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,● 23at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?● 24Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!● 25Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?● 26Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.● 27Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.● 28Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?● 29Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.● 30Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?●