Salmene 10

1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?● 2Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.● 3For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.● 4Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.● 5Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.● 6Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.● 7Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.● 8Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.● 9Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.● 10Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.● 11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.● 12Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!● 13Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?● 14Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.● 15Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!● 16Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!● 17De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til● 18for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.●