Salmene 102

1En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.● 2Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!● 3Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!● 4For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.● 5Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.● 6For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.● 7Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.● 8Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.● 9Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.● 10For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt● 11for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.● 12Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.● 13Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.● 14Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.● 15For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.● 16Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.● 17For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.● 18Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.● 19Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.● 20For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden● 21for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,● 22forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,● 23når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.● 24Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.● 25Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.● 26Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.● 27De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,● 28men du er den samme, og dine år får ingen ende. Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.●