Salmene 109

1Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!● 2For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.● 3Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.● 4Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.● 5Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.● 6Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!● 7Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!● 8La hans dager bli få, la en annen få hans embede!● 9La hans barn bli farløse og hans hustru enke,● 10og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!● 11La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!● 12La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!● 13La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!● 14Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!● 15De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,● 16fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.● 17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;● 18han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.● 19La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!● 20Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!● 21Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!● 22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.● 23Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.● 24Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.● 25Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.● 26Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,● 27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!● 28De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.● 29Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.● 30Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;● 31for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.●