Salmene 144

1Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,● 2min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.● 3Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!● 4Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.● 5Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!● 6La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!● 7Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,● 8de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.● 9Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,● 10du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.● 11Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,● 12forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,● 13forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,● 14at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.● 15Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.●