Salmene 17

1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!● 2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!● 3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.● 4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.● 5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.● 6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!● 7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!● 8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge● 9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!● 10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.● 11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.● 12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.● 13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,● 14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.● 15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.●