Salmene 90

1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.● 2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.● 3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!● 4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.● 5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;● 6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.● 7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.● 8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.● 9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.● 10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.● 11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?● 12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!● 13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!● 14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!● 15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!● 16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!● 17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!●