Hebreerne 6

1La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,● 2med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom● 3Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.● 4For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd● 5og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,● 6da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.● 7For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;● 8men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.● 9Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.● 10For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.● 11Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,● 12forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.● 13For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:● 14Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;● 15og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.● 16For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.● 17Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,● 18forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,● 19det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,● 20hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.●