Job 11

1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:● 2Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?● 3Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?● 4Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?● 5Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig● 6og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.● 7Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?● 8Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?● 9Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.● 10Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?● 11For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,● 12og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.● 13Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -● 14er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -● 15ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;● 16for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.● 17Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.● 18Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.● 19Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.● 20Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.●