Job 12

1Da tok Job til orde og sa:● 2Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.● 3Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?● 4Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.● 5Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.● 6Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.● 7Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,● 8eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.● 9Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,● 10han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?● 11Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?● 12Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.● 13Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.● 14Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.● 15Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.● 16Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.● 17Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.● 18Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.● 19Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.● 20Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.● 21Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.● 22Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.● 23Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.● 24Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;● 25de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.●