Job 13

1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.● 2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.● 3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.● 4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.● 5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.● 6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!● 7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?● 8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?● 9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?● 10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.● 11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?● 12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.● 13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!● 14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.● 15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.● 16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.● 17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!● 18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.● 19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.● 20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:● 21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!● 22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!● 23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!● 24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?● 25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -● 26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger● 27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,● 28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.●