Job 19

1Da tok Job til orde og sa:● 2Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?● 3Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.● 4Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.● 5Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?● 6Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!● 7Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.● 8Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.● 9Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.● 10Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.● 11Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.● 12Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.● 13Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.● 14Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.● 15Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.● 16Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.● 17Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.● 18Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.● 19Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.● 20Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.● 21Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.● 22Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?● 23Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,● 24ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!● 25Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.● 26Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,● 27han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.● 28Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -● 29så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.●