Job 20

1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:● 2Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;● 3hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.● 4Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,● 5at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?● 6Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,● 7så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?● 8Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.● 9Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.● 10Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.● 11Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.● 12Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,● 13sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,● 14så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.● 15Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.● 16Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.● 17Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.● 18Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.● 19For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;● 20han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.● 21Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.● 22Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.● 23For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.● 24Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.● 25Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.● 26Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.● 27Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.● 28Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.● 29Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.●