Job 21

1Da tok Job til orde og sa:● 2Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!● 3Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.● 4Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?● 5Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!● 6Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.● 7Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?● 8De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.● 9Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.● 10Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.● 11De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.● 12De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.● 13De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.● 14Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.● 15Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?● 16Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.● 17Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?● 18Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?● 19Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. -Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.● 20Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.● 21For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?● 22Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?● 23Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;● 24hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.● 25Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.● 26Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.● 27Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;● 28for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?● 29Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,● 30at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.● 31Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?● 32Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.● 33Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.● 34Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.●