Salmene 104

1Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.● 2Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,● 3han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.● 4Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.● 5Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.● 6Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.● 7For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.● 8De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.● 9En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.● 10Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.● 11De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.● 12Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.● 13Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.● 14Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.● 15Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.● 16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,● 17der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.● 18De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.● 19Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.● 20Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.● 21De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.● 22Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.● 23Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.● 24Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.● 25Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.● 26Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.● 27Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.● 28Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.● 29Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.● 30Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.● 31Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!● 32Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.● 33Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.● 34Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!● 35Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!●