Salmene 57

1Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen● 2Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.● 3Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.● 4Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.● 5Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.● 6Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!● 7De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.● 8Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.● 9Våkn op, min ære, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.● 10Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.● 11For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!●