Salmene 58

1Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang.● 2Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?● 3I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.● 4De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.● 5Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,● 6så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.● 7Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!● 8La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!● 9La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!● 10Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort enten de er friske eller i brand.● 11Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.●