Salmene 77

1Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.● 2Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.● 3På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.● 4Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.● 5Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.● 6Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.● 7Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.● 8Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?● 9Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?● 10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.● 11Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.● 12Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.● 13Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.● 14Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?● 15Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.● 16Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.● 17Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.● 18Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.● 19Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.● 20Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.●