En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!● Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.● Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,● det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.● Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,● forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn● og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud● og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.● Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.● De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,● og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.● For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.● Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.● Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.● Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.● Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.● Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.● Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.● Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?● Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?● Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,● fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.● Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.● Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.● Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.● Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.● Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,● og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.● Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.● De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,● da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.● Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.● Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.● Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud● og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.● Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.● Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.● Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.● Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.● Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!● Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.● De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,● han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.● Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.● Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.● Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.● Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.● Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.● Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.● Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.● Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.● Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.● Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.● Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.● Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.● Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.● De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.● Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.● Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.● Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.● Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.● Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.● Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.● Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.● Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.● Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.● Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,● men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.● Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.● Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;● fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.● Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.●
Salmene 78
book root: 0092f0d9…184106 chapter root: 59d7dd9a…a4e354