Salomos Ordspråk 7

1Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!● 2Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!● 3Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!● 4Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,● 5forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.● 6For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,● 7og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,● 8som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,● 9i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.● 10Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.● 11Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.● 12Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.● 13Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:● 14Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;● 15derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.● 16Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.● 17Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.● 18Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!● 19For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;● 20pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.● 21Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.● 22Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,● 23inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.● 24Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!● 25La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!● 26For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;● 27fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.●