Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.● Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?● De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;● de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.● Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.● I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.● Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,● barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.● Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.● De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;● for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.● Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.● De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.● Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.● Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.● Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.● Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.● Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.● Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.● Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.● Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.● Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;● for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.● Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?● Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?● For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.● Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.● Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.● Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.● Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.● Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.●
Job 30
book root: 4adfe900…e155bd chapter root: 3ec2c789…dde58e